OVERSVØMMELSE

Hva gjør en når den sterke, ikke klarer å være sterk lenger?

Når den som har vert bindeledd og livredder, selv trenger og bli reddet. 

Hva gjør jeg, når alt jeg har hatt boende i meg av sinne, raseri og skuffelser, nedtramp og underkastelser, plutselig har bestemt seg for å ta springfart og kommer susende ut av jeget som en flod. 

30 år uten sinne.

31 år uten å kunne gi seg selv til uttrykk.

Så mange år, der sinnefølelsen var ukjent, fratatt, bortgjemt.

Nå banker den ikke lengre på. Den stormer frem ut av huset. 

Hele mitt forsvar, sønder og sammen...utslettet, trigget.

Føler meg hjelpeløs, liten, urolig. 

Hvor skal jeg gjøre av det? 

Hvor skal jeg ri det av?

SINNE, kvalm av sinne.

Vil spy det ut

HVILELØS

Jeg hiver etter luft, har vanskelig for å puste. 

Tunge tanker og bekymringer, føler jeg drukner i et hav av omstendigheter. 

Sliten av livet...

Gårsdagens sol som stod på himmelen, er innhentet av dødens skygge. 

Atter en gang tar den meg tilbake, til det blodrøde havet og de salte fiskene. 

Jeg tynges av bekymring, har vanskelig for å fokusere.

Redsel og uvitenhet, føler det trekker meg ned i en avgrunn for dyp til å komme opp.

Utmattet...

Dagen er som farget støv, lett besynderlig av det som venter.

Igjen er det stille, til havets masser bryter igjennom glassveggen.

Jeg vet ikke lenger, tryggheten er borte.

Håpet som en gang stod som månen på himmelen, har sluknet i de sene nattetimer.

Hele verden hviler på mine skuldre...

ALDRI ALENE

Da var jeg her igjen...med mitt alt - Både godt og vondt.

Jeg er ikke alene, utstrakte hender har favnet meg, båret meg og gitt meg litt av Din himmelen - Gode mennesker støpt i kjærlighet.

Jeg er nede, men du er alltid oppe. Heldigvis har du satt hverdagsengler rundt meg, så om ting blir vanskelig å takle - hvisker du dem stille " Tanya."

De er lydhøre, de var her i går - dagen før og dagen før der igjen.

Omgitt av DIN KJÆRLIGHET - jeg ser Deg gjennom hver eneste en.

Takk Abba Far for at du sender mennesker i ditt sted, for at du langt der oppen i fra husker på lille meg, når du har så mange andre som trenger deg.

                          Så ubeskrivelig rik jeg er, her i min fattigdom.

 

Det har vert lenge , ingen ord. 
Det har vert lenge, bare følelser . 
Det har vert lenge, bare bekymringer .
Nå har jeg , ord til uttrykk.
Nå har jeg , følelsene i sjakk.
Nå har jeg , tro nok.

Dager svant og dager kom , jeg visste jo at dette var livet. 
Et evig dalføre. 

Gråtende og leende  , men ingen umiddelbar lykke. 
Et bristepunkt.

Tro og tvil , stadig i kamp.
Et endeløst jag.

Banking på dører , leting etter svar .
Et vendepunkt. 

Livet det stormer og rir på sin hest, bak sine skyer jeg jages som pest.
Jeg faller sammen , roper ut høyt " Gud , det er for drøyt ! Nok sjøsprøyt "

Tårnhøye bølger som slår meg til land, gang på gang. Jeg mistet min kraft , glemmer helt å drikke Den Himmelske saft. 

En gyngende grunn et sukk ut, i en stille stund.
Overgivelse og tilgivelse. 

Jeg vandrer langs strandkanten , skuer utover en horisont så blå , likevel tindrende lysegrå. 

Blikket sanser , og ler . Midt i alt kaos jeg ser det nytter, når jeg ber . 
Velsignelser jeg unnlot å telle , da bølgene bare var en felle. 

Nå evner jeg å vite at stormen også har sine stille stunder , sine grønne lunder. At midt i alle vanskeligheter , finnes det også nydelige herligheter - 
DE ER GUDS HEMMELIGHETER.    

Håpefullt kjenner jeg en syngende fred, bare du Gud kan huse slikt ned . 
Takk igjen for at du fant sted. 

NEVER DEFEATED

I have never been defeated in such a matter that I haven` t bin able to arise again.  I might have been torn apart , left behind ,  hurt , stamped on and misunderstood , but everytime I have had the strength within me to move forward. I will never accept any hold ups cause there`s a road to fallow, and even in days of despair and hardship I will push myself until there s no lack in where I am going. This is my desire to move boldly in the direction who is already prepared of my master and savior . I might fail on that road, I might stumble and also fall , but at the same time I have a headlight that is not to be removed . I cast my eyes on the sparrow, and the velvet blue rain will do something unexpected just to show me that I am not here alone,

 I have someone with me where ever I go, so close that I am never out of His sight .

FARGET

Se på høstbladene , gule farger mot himmelen vinker.

Et år er gått forbi og kroppen kjennes sliten, sommeren var ikke det den skulle bli .

Likevel er det høst.

Nye farger rundt meg , valører som avslører noe nytt.

Fargesprakende , noe som ebber ut . Samtidig står en ny sesong for døren. 

Jeg skimter inn i et vinterlandskap, ikke fullt så kaldt som tidligere år. 

Nye skritt i sneen , nye spor fra enda en liten bror.

TÅREDALEN

Alene nede ved murene , igjen ...

Salte tårer som renner ned mitt kinn.

Tårer med brennemerket ild , hentet ut fra dypet av mitt hjerte der alt ligger gjemt. 

Bare du vet , Herre. Hver en tåre har du telt , samlet på din flaske der evigheten bor.

Jeg venter på den dagen du skal snu sorg til glede, da aske skal tennes til ild. 

Når kommer den dagen , Herre ? Mitt hjerte er sykt . 

Jeg venter med lengsel på å se deg finne sted ,til å snu alt opp ned. 

Er det lenge igjen , Herre ? Jeg finner livet her nede som torner fra en rose du har skapt, ikke til glede ,men forakt