Det har vert lenge, bare følelser .
Det har vert lenge, bare bekymringer .
Nå har jeg , ord til uttrykk.
Nå har jeg , følelsene i sjakk.
Nå har jeg , tro nok.
Dager svant og dager kom , jeg visste jo at dette var livet.
Et evig dalføre.
Gråtende og leende , men ingen umiddelbar lykke.
Et bristepunkt.
Tro og tvil , stadig i kamp.
Et endeløst jag.
Banking på dører , leting etter svar .
Et vendepunkt.
Livet det stormer og rir på sin hest, bak sine skyer jeg jages som pest.
Jeg faller sammen , roper ut høyt " Gud , det er for drøyt ! Nok sjøsprøyt "
Tårnhøye bølger som slår meg til land, gang på gang. Jeg mistet min kraft , glemmer helt å drikke Den Himmelske saft.
En gyngende grunn et sukk ut, i en stille stund.
Overgivelse og tilgivelse.
Jeg vandrer langs strandkanten , skuer utover en horisont så blå , likevel tindrende lysegrå.
Blikket sanser , og ler . Midt i alt kaos jeg ser det nytter, når jeg ber .
Velsignelser jeg unnlot å telle , da bølgene bare var en felle.
Nå evner jeg å vite at stormen også har sine stille stunder , sine grønne lunder. At midt i alle vanskeligheter , finnes det også nydelige herligheter -
DE ER GUDS HEMMELIGHETER.
Håpefullt kjenner jeg en syngende fred, bare du Gud kan huse slikt ned .
Takk igjen for at du fant sted.
