DET VANSKELIGSTE

Nå står alt i stå , det har kommet til et punkt , der jeg ikke vet eller klarer å gjøre noe som helst får å bedre situasjonen. Jeg ser nærmest ingen løsninger og de jeg ser virker så umulig å gjennomføre. Hodet mitt grubler og hjertet mitt bærer en sorg som er tyngre enn det jeg egentlig makter å bære. Jeg innser at jeg må overgi situasjonen og stole på deg Gud. Det har jeg gjort i det siste også, omtrent hver time ...men jeg har tatt den tilbake selv, fordi jeg vil så gjerne. Det vanskeligste er å skulle gjøre nettopp ingenting, bare stole på - overgi i tillit til deg . Jeg tar frem mitt stridsvåpen, jeg tilber deg - lovpriser . Jeg vet det er mektig til å bryte ned festningsverk , løse bommer av jærn. Du troner på min lovsang Herre og jeg ber deg komme ned. Fyll mitt hjem , mitt hjerte og min situasjon med din helbredende vei. Løs ut Herre, jeg vil vente på deg . Du som er mektig , du som er stor. Jeg venter , håper , tror.