GODE MENNESKER

Jeg går igjennom livet , det er store fjell og dype daler . Grøfter å falle i og knauser og stige opp på . Gjennom skogens kratt jeg risper får, skrubbsår , jeg møter trær som slår i mot. 

Gjennom livet møter jeg små honningjuveler , disse uvurdelige menneskene som har en evne til å forbinde sårene og gi omtanke bare med et vennelig ord. 

De vet ikke hva jeg gjennomgår , hvilken kamper jeg har , hvor sårene kommer fra , men de er likevel tenkende mennesker som har et hjerte som lytter og forstår. 

" GODE MENNESKER " 

Gjennom all tåken , uværet og alt som flyr forbi . Kan jeg likevel kjenne kjærligheten, den ekte den sanne. Den som forblir og løfter opp og frem. Dere er så fantastiske , så enestående og jeg prissetter dere selv om vi ikke kjennes ved navn. 

Takk kjære lesere, får oppmuntring, trøst og klem.