ALDRI ALENE

Da var jeg her igjen...med mitt alt - Både godt og vondt.

Jeg er ikke alene, utstrakte hender har favnet meg, båret meg og gitt meg litt av Din himmelen - Gode mennesker støpt i kjærlighet.

Jeg er nede, men du er alltid oppe. Heldigvis har du satt hverdagsengler rundt meg, så om ting blir vanskelig å takle - hvisker du dem stille " Tanya."

De er lydhøre, de var her i går - dagen før og dagen før der igjen.

Omgitt av DIN KJÆRLIGHET - jeg ser Deg gjennom hver eneste en.

Takk Abba Far for at du sender mennesker i ditt sted, for at du langt der oppen i fra husker på lille meg, når du har så mange andre som trenger deg.

                          Så ubeskrivelig rik jeg er, her i min fattigdom.

 

Det har vert lenge , ingen ord. 
Det har vert lenge, bare følelser . 
Det har vert lenge, bare bekymringer .
Nå har jeg , ord til uttrykk.
Nå har jeg , følelsene i sjakk.
Nå har jeg , tro nok.

Dager svant og dager kom , jeg visste jo at dette var livet. 
Et evig dalføre. 

Gråtende og leende  , men ingen umiddelbar lykke. 
Et bristepunkt.

Tro og tvil , stadig i kamp.
Et endeløst jag.

Banking på dører , leting etter svar .
Et vendepunkt. 

Livet det stormer og rir på sin hest, bak sine skyer jeg jages som pest.
Jeg faller sammen , roper ut høyt " Gud , det er for drøyt ! Nok sjøsprøyt "

Tårnhøye bølger som slår meg til land, gang på gang. Jeg mistet min kraft , glemmer helt å drikke Den Himmelske saft. 

En gyngende grunn et sukk ut, i en stille stund.
Overgivelse og tilgivelse. 

Jeg vandrer langs strandkanten , skuer utover en horisont så blå , likevel tindrende lysegrå. 

Blikket sanser , og ler . Midt i alt kaos jeg ser det nytter, når jeg ber . 
Velsignelser jeg unnlot å telle , da bølgene bare var en felle. 

Nå evner jeg å vite at stormen også har sine stille stunder , sine grønne lunder. At midt i alle vanskeligheter , finnes det også nydelige herligheter - 
DE ER GUDS HEMMELIGHETER.    

Håpefullt kjenner jeg en syngende fred, bare du Gud kan huse slikt ned . 
Takk igjen for at du fant sted. 

NEVER DEFEATED

I have never been defeated in such a matter that I haven` t bin able to arise again.  I might have been torn apart , left behind ,  hurt , stamped on and misunderstood , but everytime I have had the strength within me to move forward. I will never accept any hold ups cause there`s a road to fallow, and even in days of despair and hardship I will push myself until there s no lack in where I am going. This is my desire to move boldly in the direction who is already prepared of my master and savior . I might fail on that road, I might stumble and also fall , but at the same time I have a headlight that is not to be removed . I cast my eyes on the sparrow, and the velvet blue rain will do something unexpected just to show me that I am not here alone,

 I have someone with me where ever I go, so close that I am never out of His sight .

FARGET

Se på høstbladene , gule farger mot himmelen vinker.

Et år er gått forbi og kroppen kjennes sliten, sommeren var ikke det den skulle bli .

Likevel er det høst.

Nye farger rundt meg , valører som avslører noe nytt.

Fargesprakende , noe som ebber ut . Samtidig står en ny sesong for døren. 

Jeg skimter inn i et vinterlandskap, ikke fullt så kaldt som tidligere år. 

Nye skritt i sneen , nye spor fra enda en liten bror.

TÅREDALEN

Alene nede ved murene , igjen ...

Salte tårer som renner ned mitt kinn.

Tårer med brennemerket ild , hentet ut fra dypet av mitt hjerte der alt ligger gjemt. 

Bare du vet , Herre. Hver en tåre har du telt , samlet på din flaske der evigheten bor.

Jeg venter på den dagen du skal snu sorg til glede, da aske skal tennes til ild. 

Når kommer den dagen , Herre ? Mitt hjerte er sykt . 

Jeg venter med lengsel på å se deg finne sted ,til å snu alt opp ned. 

Er det lenge igjen , Herre ? Jeg finner livet her nede som torner fra en rose du har skapt, ikke til glede ,men forakt

DET VANSKELIGSTE

Nå står alt i stå , det har kommet til et punkt , der jeg ikke vet eller klarer å gjøre noe som helst får å bedre situasjonen. Jeg ser nærmest ingen løsninger og de jeg ser virker så umulig å gjennomføre. Hodet mitt grubler og hjertet mitt bærer en sorg som er tyngre enn det jeg egentlig makter å bære. Jeg innser at jeg må overgi situasjonen og stole på deg Gud. Det har jeg gjort i det siste også, omtrent hver time ...men jeg har tatt den tilbake selv, fordi jeg vil så gjerne. Det vanskeligste er å skulle gjøre nettopp ingenting, bare stole på - overgi i tillit til deg . Jeg tar frem mitt stridsvåpen, jeg tilber deg - lovpriser . Jeg vet det er mektig til å bryte ned festningsverk , løse bommer av jærn. Du troner på min lovsang Herre og jeg ber deg komme ned. Fyll mitt hjem , mitt hjerte og min situasjon med din helbredende vei. Løs ut Herre, jeg vil vente på deg . Du som er mektig , du som er stor. Jeg venter , håper , tror.

KLUMPEN I MAGEN

Nei , tenker jeg . Ikke enda en gang ! Et ubehag brer seg innover sjelen. Klumpen jeg kjenner så godt fra før setter seg i magen på meg. Frykten får å miste deg , får at noe vondt skal skje deg. Klumpen som forteller hvordan det er å leve med rusen, på sidelinjen. Hjelpesløse og ute av stand til å gjøre noe annet enn å løfte deg frem i bønn. Det er så vondt å se deg, føle hvordan du har det . Jeg vet så alt for godt hva du bærer på, hvordan smerten knuger og hvor håpløst alt synes. Du er en av oss, jeg savner deg så fælt. Jeg kjenner hjertet ditt , du er så god der inne. Livet har fart så fælt med deg , men jeg vet at der er håp. Jeg vet at det går an å få det godt, uansett hva en har gjennomgått. Igjen setter jeg min lit til Han som berget meg , jeg ber på mine kne om at Han må gripe inn og berge deg. Jeg ber om at Hans engler må være rundt deg og verne deg mot alt som slår i mot. Jeg overgir deg i Hans hender , livet ditt og fremtiden din. Der er du trygg der kjære lillesøster. 

Jeg elsker deg og venter på den dagen vi igjen kan være søstre uten rus.