Med duft av vår

Med duft av vår
Liljenes sødme

lørdag 31. mars 2012

Veiskillet

Jeg står ved veiskillet, speider etter veien videre.
Tåken ligger tett langs veikanten og jeg kan knapt skimte lysningen. 


Jeg har vert en tur i tåredalen , mørket var tyngende der nede.
Torner og tistler var satt opp for å skade meg og jeg kom meg knapt ut. 


Jeg  har kjørt meg fast i omstendigheten, glemt å spise mitt brød. 
Løsningen ligger over situasjonen , men hodet faller stadig ned. 


Jeg har vert så forvirret siste tiden , ikke visst min egen råd. 
Fastlåst på min egen vei, ja jeg glemte å spørre Herren om Hans vei. 


Mine veier er ikke Guds veier og Guds veier er ikke mine veier , jeg skjønner det nå.
Var så oppsatt på min egen retning , glemte helt å lytte til Hans råd. 


Han har en vei for alt det som skjer under himmelen , jeg må vente litt og forstå..
han er det som sitter på de rette svarene, den rette løsningen her og nå. 


Jeg står ved veiskillet , venter - lytter . Skjerper mine sanser , lar ånden i meg være fri.
Noe fødes i meg , jeg begynner løfte blikket opp mot Guds himmel , opp mot det blå. 


Jeg kan sanse en smak av vår rett foran meg , jeg er trygg nå. Om det er den ene 
eller andre veien, vet jeg at Han fører meg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.


ABBA FAR.



lørdag 24. mars 2012

VALG

Livet handler om en rekke valg. 
Gode valg - dårlige valg.
Valgene vi tar påvirker vårt liv. 
Opp igjennom årenes løp , har mitt liv vert styrt av en mengde dårlige valg. 
Dessverre har det fått konsekvenser , noen er forsatt der .


Tidligere og noen ganger ennå kan jeg bli hengende mellom stolene til de dårlige valgene. Fordi følgene av det jeg har gjort påvirker mitt tankesett og sjelsliv. 


MEN! Det trenger ikke være sånn.
PÅ tross av de dårlige valgene/konsekvensene kan likevel den eksisterende situasjonen glitre av GULL - Jeg er gitt makten over mitt liv til å endre det negative til det positive. 


Så jeg kan velge å dingle mellom stolene av motløshet og håpløshet ,eller jeg kan velge å reise meg i stråleglans og kaste stolene til side og stå på egne ben, rette opp ryggen og snu de dårlige tendensene til noe godt for meg. 


Jeg trenger ikke ta sorgene på forskudd ,jeg kan heller bruke energien på å forløse noe nytt og spennende . Den oppståtte situasjonen gir meg mulighet til å gjøre noe helt annet, samt ta styringen tilbake over roret i mitt eget liv . 
Frykten kan kun forsette å binde meg om jeg tillater det , jeg kan bryte meg fri. Jeg kan velge å stå får konsekvensene , face følgene og le til de kommende tider. Det som har skjedd trenger slett ikke prege mitt liv i negativ retning, jeg kan velge å la det bli en velsignelse i mitt liv,kanskje også for andre rundt meg .
Jeg vil velge åpenhet isteden for lukkenhet. Jeg vil velge friskt mot , jeg vil ikke bli hengende i nederlaget. 


Veien kan være aldri så mørk og lyset vanskelig å skimte.
Kjære, det var jo derfor Gud satte lyktestolper langs veien . Han gav sin egen sønn for deg, så Han kunne være ditt fyrtårn i mørket. Hans lys vil alltid skinne for deg , fest blikket på Han . La Han lede deg gjennom det mørke krattet , tornetistlene og de dype dalene. Hans hånd svikter aldri. Vær bare frimodig og strek og frykt ikke. Han hjelper deg .