Med duft av vår

Med duft av vår
Liljenes sødme

søndag 30. september 2012

DET VANSKELIGSTE

Nå står alt i stå , det har kommet til et punkt , der jeg ikke vet eller klarer å gjøre noe som helst får å bedre situasjonen. Jeg ser nærmest ingen løsninger og de jeg ser virker så umulig å gjennomføre. Hodet mitt grubler og hjertet mitt bærer en sorg som er tyngre enn det jeg egentlig makter å bære. Jeg innser at jeg må overgi situasjonen og stole på deg Gud. Det har jeg gjort i det siste også, omtrent hver time ...men jeg har tatt den tilbake selv, fordi jeg vil så gjerne. Det vanskeligste er å skulle gjøre nettopp ingenting, bare stole på - overgi i tillit til deg . Jeg tar frem mitt stridsvåpen, jeg tilber deg - lovpriser . Jeg vet det er mektig til å bryte ned festningsverk , løse bommer av jærn. Du troner på min lovsang Herre og jeg ber deg komme ned. Fyll mitt hjem , mitt hjerte og min situasjon med din helbredende vei. Løs ut Herre, jeg vil vente på deg . Du som er mektig , du som er stor. Jeg venter , håper , tror.


lørdag 29. september 2012

KLUMPEN I MAGEN

Nei , tenker jeg . Ikke enda en gang ! Et ubehag brer seg innover sjelen. Klumpen jeg kjenner så godt fra før setter seg i magen på meg. Frykten får å miste deg , får at noe vondt skal skje deg. Klumpen som forteller hvordan det er å leve med rusen, på sidelinjen. Hjelpesløse og ute av stand til å gjøre noe annet enn å løfte deg frem i bønn. Det er så vondt å se deg, føle hvordan du har det . Jeg vet så alt for godt hva du bærer på, hvordan smerten knuger og hvor håpløst alt synes. Du er en av oss, jeg savner deg så fælt. Jeg kjenner hjertet ditt , du er så god der inne. Livet har fart så fælt med deg , men jeg vet at der er håp. Jeg vet at det går an å få det godt, uansett hva en har gjennomgått. Igjen setter jeg min lit til Han som berget meg , jeg ber på mine kne om at Han må gripe inn og berge deg. Jeg ber om at Hans engler må være rundt deg og verne deg mot alt som slår i mot. Jeg overgir deg i Hans hender , livet ditt og fremtiden din. Der er du trygg der kjære lillesøster. 
Jeg elsker deg og venter på den dagen vi igjen kan være søstre uten rus. 


fredag 28. september 2012

NY SOLOPPGANG

Jeg kjenner noe vokse opp , fra mitt indre det veller strøm av søt musikk.
Jeg kjenner at jeg er nærmere noe jeg ikke har vert forut. At du Gud har gjort et verk gjennom denne tårens tid. Jeg lytter til mitt hjerte , du visker der inne. Du gir meg en ny sang. Tilbedelse brer seg ut over mitt land den finner nye høyder , den vil stige frem. 
Blant tistlene fra det som stakk, en vakker rose stiger opp. Dens farger er klare og dens duft er myk. Den er vunnet i kamper , strid og skrik. Jeg lar den leve , jeg lar den være seg selv , jeg vanner den i ditt bad Herre. Kun du Gud har evnen til å gi den Herredømme med deg . 
Noe klart , noe tindrende , noe som smaker av salt , noe jeg må drikke mer av får å skjønne dens talent . Jeg hengir meg , hviler , puster inn dine åndedrag .
Jeg fylles av deg , hele meg . Jeg kjenner en bit av himmel på innsiden av meg.


torsdag 27. september 2012

JEG VENTER

Igjen ble det sykehus tur på oss, med de samme smertene bare med blødninger i tillegg denne gang. Jeg var så redd får at noe skulle være galt , at du ikke hadde det bra inni der . Vi gjennom gikk de samme testene , prøvene og du ble registrert - ingenting var i veien med deg , du hadde det bare fint : Så beskyttet du er lille venn. 
Trygt i livmoren du ingenting sanser, mens verden omkring deg virvler og maser. Jeg vrir meg i smerter så hjertet nesten stanser, men inni magen du bare danser. 
Jeg engster meg og undrer, hva i all verden skal dette bety, jeg føler det har vert så mye bryderi. 
Så tenker jeg på Faderens hender , han svøpte deg og dannet deg så du skulle være trygg. 
Et ord lød fra mitt indre : Frykt ikke, for jeg er med deg ,vær ikke redd for jeg er din Gud ! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med  min rettferds høyre hånd. 
Så tydelig det ble for meg. Uansett hvilken omstendigheter vi står ovenfor så er vi beskyttet , vi må bare beholde roen og stole på Guds eget ord. 
Vi er kalt til å ha denne barnslige tilliten til at han skuer over oss, får han vil aldri noen sinne slippe oss. 

Livmoren som beskytter barnet ble for meg et bilde på Guds beskyttende vinger , når vi hengir oss til han i tro er det ingenting som kan skade oss. 
Han er vår Abba Far .
        

mandag 24. september 2012

HVA NÅ ?

Jeg ser meg rundt , grubler ...hvor går veien ?
Usikker på hvor jeg skal sette foten, hvor jeg skal sette neste steg. 
Alt er så kaotisk som om jeg har viklet meg inn i et fiskegarn, uten helt å vite hvordan jeg skal vikle meg ut. 
Store floker og litt mindre , hvilken ende begynner jeg i ?
Kjemper mot en oppgitthet, vil ikke gi meg hen til den . 
Jeg ser både opp og bort , leter etter den rette løsningen. 
Jeg vet jeg skal stole på , vente - overgi , men akkurat nå har jeg dårlig tid.

Du kommer snart , reiret som skulle være ferdig er ikke riktig på plass .
Alt som jeg tenkte er bare hodeløse drømmer og håp som dåraktig flass. 
Jeg er så lei meg , så trist over sånn det skulle bli. Men, du ...det skal ordne seg. Jeg tenker på Han som har lovt å være med oss alle dager inn til Verdens ende, Han som ikke skal slippe hånden vår , Han som kan gå på vannet. 
Ingenting er jo umulig for Han !
Selv om det er tungt , håper jeg , tror jeg . 

Jeg ber om at ditt lys Herre må åpenbare seg ,så jeg ser forbi mørket og inn i din Gudommelige plan. At lyset skiller mørket så øynene kan se. Jeg ber om en hastig løsning , om at et mirakel kan finne sted. Jeg ber om din plan og din utvei , selv om det kanskje ikke er det jeg ser for meg. Kjære Jesus ...jeg ber AMEN                                                 






lørdag 22. september 2012

GODE MENNESKER

Jeg går igjennom livet , det er store fjell og dype daler . Grøfter å falle i og knauser og stige opp på . Gjennom skogens kratt jeg risper får, skrubbsår , jeg møter trær som slår i mot. 
Gjennom livet møter jeg små honningjuveler , disse uvurdelige menneskene som har en evne til å forbinde sårene og gi omtanke bare med et vennelig ord. 
De vet ikke hva jeg gjennomgår , hvilken kamper jeg har , hvor sårene kommer fra , men de er likevel tenkende mennesker som har et hjerte som lytter og forstår. 
" GODE MENNESKER " 
Gjennom all tåken , uværet og alt som flyr forbi . Kan jeg likevel kjenne kjærligheten, den ekte den sanne. Den som forblir og løfter opp og frem. Dere er så fantastiske , så enestående og jeg prissetter dere selv om vi ikke kjennes ved navn. 
Takk kjære lesere, får oppmuntring, trøst og klem. 

onsdag 19. september 2012

DU

Noe knuger mitt bryst , jeg vet hva det er ...det er deg . 
Du som lot solen skinne , men likevel blåste ut noen lys. 
Du som skinte opp min livsvei, nå ligger den i grus. 

På kryss og tvers vi danset har , når skal veien danne et svar ?
Jeg lengter etter blikkene som stadfestet `selve livet `, blikkene som bare talte uten å si ..

Jeg ser inn i drømmer , i håpløshet , i kransen av noe som kan bli ..
Kan håpet skape det lengselen som bare du vet ? 
Kan troen i hjertet bli boende på tross av alt , du vet jeg vil.