OVERSVØMMELSE

Hva gjør en når den sterke, ikke klarer å være sterk lenger?

Når den som har vert bindeledd og livredder, selv trenger og bli reddet. 

Hva gjør jeg, når alt jeg har hatt boende i meg av sinne, raseri og skuffelser, nedtramp og underkastelser, plutselig har bestemt seg for å ta springfart og kommer susende ut av jeget som en flod. 

30 år uten sinne.

31 år uten å kunne gi seg selv til uttrykk.

Så mange år, der sinnefølelsen var ukjent, fratatt, bortgjemt.

Nå banker den ikke lengre på. Den stormer frem ut av huset. 

Hele mitt forsvar, sønder og sammen...utslettet, trigget.

Føler meg hjelpeløs, liten, urolig. 

Hvor skal jeg gjøre av det? 

Hvor skal jeg ri det av?

SINNE, kvalm av sinne.

Vil spy det ut

HVILELØS

Jeg hiver etter luft, har vanskelig for å puste. 

Tunge tanker og bekymringer, føler jeg drukner i et hav av omstendigheter. 

Sliten av livet...

Gårsdagens sol som stod på himmelen, er innhentet av dødens skygge. 

Atter en gang tar den meg tilbake, til det blodrøde havet og de salte fiskene. 

Jeg tynges av bekymring, har vanskelig for å fokusere.

Redsel og uvitenhet, føler det trekker meg ned i en avgrunn for dyp til å komme opp.

Utmattet...

Dagen er som farget støv, lett besynderlig av det som venter.

Igjen er det stille, til havets masser bryter igjennom glassveggen.

Jeg vet ikke lenger, tryggheten er borte.

Håpet som en gang stod som månen på himmelen, har sluknet i de sene nattetimer.

Hele verden hviler på mine skuldre...

ALDRI ALENE

Da var jeg her igjen...med mitt alt - Både godt og vondt.

Jeg er ikke alene, utstrakte hender har favnet meg, båret meg og gitt meg litt av Din himmelen - Gode mennesker støpt i kjærlighet.

Jeg er nede, men du er alltid oppe. Heldigvis har du satt hverdagsengler rundt meg, så om ting blir vanskelig å takle - hvisker du dem stille " Tanya."

De er lydhøre, de var her i går - dagen før og dagen før der igjen.

Omgitt av DIN KJÆRLIGHET - jeg ser Deg gjennom hver eneste en.

Takk Abba Far for at du sender mennesker i ditt sted, for at du langt der oppen i fra husker på lille meg, når du har så mange andre som trenger deg.

                          Så ubeskrivelig rik jeg er, her i min fattigdom.