Alene nede ved murene , igjen ...
Salte tårer som renner ned mitt kinn.
Tårer med brennemerket ild , hentet ut fra dypet av mitt hjerte der alt ligger gjemt.
Bare du vet , Herre. Hver en tåre har du telt , samlet på din flaske der evigheten bor.
Jeg venter på den dagen du skal snu sorg til glede, da aske skal tennes til ild.
Når kommer den dagen , Herre ? Mitt hjerte er sykt .
Jeg venter med lengsel på å se deg finne sted ,til å snu alt opp ned.
Er det lenge igjen , Herre ? Jeg finner livet her nede som torner fra en rose du har skapt, ikke til glede ,men forakt